Studietur til Praha

29. mars til 2. april var klasse 3SF på studietur til Praha, hvor vi sugde til oss inntrykk i form av kunst, kultur og arkitektur.
Praha er en fantastisk by preget av gammel arkitektur i form av barokk, jugendstil, gotisk og neoklassisk stil. På mange av disse gamle bygningene finner man det mest interessante øverst, noe som førte til at i hvertfall jeg tilbringte mye tid i gatene med å se opp.
Gjennom turen besøkte vi blant annet St. Vitus- Katedralen, Gammlebyen, Nasjonalgalleriet (her var det meningen at jeg skulle ta masse bilder, men kameraet bestemte seg for, uten forvarsel, å gå tom for strøm allerede i første etasje), Mucha- Museet og det Jødiske kvartalet.
Den guidede turen gjennom gamlebyen var for meg høydepunktet på turen, hvor vi fikk oppleve den astronomiske klokkens spesielle timeslag, det gamle bytorget og slottet,  og til slutt St. Vitus- katedralen, en utrolig flott kirke.

I forhold til oppgaven, vil jeg presentere St. Vitus- katedralen, et svært imponerende byggverk fullstappet med små detaljer å legge merke til.
Katedralen er den største i Tsjekkia, og byggingen startet allerede på 1300- tallet, der prosessen har forholdt seg i perioder. Katedralen sto ferdig i 1929, hele 600 år etter at byggingsprosessen startet.
Arkitektene som sto for ferdiggjørelsen, valgte å forevige seg selv i arkitekturen, og man kan se relieffer av dem over hovedportene.
Katedralen er stort sett i gotisk stil, men bærer dog preg av barokken og renessansen, samt at de nyere partiene er bygget i neogotisk stil. Alfons Mucha står for designet av et av glassmaleriene som kan ses på insiden av katedralen.

Etter å ha gått gjennom en liten tunnel,
 ble vi møtt av denne kolossen

Et av kirkespirene

Inne i katedralen

St. Vitus- katedralens vegger er prydet med vakre glassmalerier

Marimekko- utstilling

Fredag 18. mars dro 3SF til Stavanger kunstforening med mål for øye å lære mer om Marimekko, hovedattraksjonen i foreningens nåværende utstilling.


Marimekko er et finsk designfirma som ble stiftet i 1951 av Armi Ratia, og hadde stor, internasjonal suksess på 60- og 70- tallet.
Marimekko er kjent for sine enkle og abstrakte mønster, ofte i kraftige farger. Til høyre kan dere se deres mest kjente mønster, og er å finne på alt fra klær til porselen.


Selv syntes jeg stilen ble litt for naivistisk og barnslig i uttrykket, men allikevel interessant.
Det i utstillingen jeg ble mest fascinert av, dog, var Fredrik Lindqvists Trykk- og- lappeteknikk. Dette var noe jeg ikke hadde sett før, og jeg fant det ganske inspirerende.

Norsk motedesigner: Leila Hafzi

Leila Hafzi er en norsk klesdesigner fra Stavanger. Hun hadde sin første utstilling i 1997, og vant i 2008 prisen "Designer of the Year".
Hafzi er opptatt av at klærne er av organisk materiale, samt at alle tekstiler og stoffer kommer fra U-land, som f.eks Nepal.

Hafzi lager for det meste kjoler, hvorav de fleste er i sterke farger.
Leila Hafzi henter inspirasjon fra forskjellige kulturelle klesdrakter, bl.a. assossierer jeg mange av kjolene hennes med antikken, samt orientalske uttrykk.

Tegneserieutstilling

KINOKINO holder for tiden en tegneserieutstilling under navnet "Serieglobus", og viser frem serier fra hele kloden som skal gi et annerledes intrykk av verdens konflikter.
Mange av tegneseriene på utstillingen er nærmest dokumentariske i uttrykket, blant andre norske Lene Asks "Da jeg reddet verden", "Afghanistan Trip" av Matt Bors, og "Pyongyang" av Guy Delisle.
Andre viser hvordan det er å være midt i konfliktens kjerne, og vi opplever historien fra en side vi kansje ikke er vandt med ellers, eksempelvis Art Spiegelmans "Maus", Marjane Satrapis "Persepolis" og Fumiyo Kounos "Town of Evening Calm; Country of Cherry Blossoms", som gir oss et inntrykk av hvordan det var å være overlevende etter atombombene over Hiroshima.

Fumiyo Kouno er en japansk mangategner, mest kjent for det overnevnte verket.  Hun fikk sitt gjennombrudd i 1995, og har siden produsert mange serier.
"Town of Evening Calm; Country of Cherry Blossoms" viser utdrag av livet til en familie som overlevde Hiroshima. Tegnestilen er myk og enkel, nesten litt skisseaktig,  men har allikevel et sterkt uttrykk.
Overlevende etter angrepet på Hiroshima ble/blir sett på som spedalske, nærmest skydd, i Japan, og med denne tegneserien vil Fumiyo Kouno hvis at de er  mennesker som alle andre.

Bildeanalyse av opposisjonskunst: Honoré Daumier - Gargantua

"Gargantua" ble laget av Honoré Daumier i 1831, og var en kritikk mot datidens klasseskille og kongens makt.
Det vakte nok oppsikt til at Daumier fikk seks måneder fengsel.


Bildet viser
en særdeles stor mann sittende i en stol, som inntar store mengder mat ved at tjenere bærer kurver opp til munnen hans via en gangvei. Vi kan se en stor folkemengde som står i kø for å kaste mat og eiendeler i kurvene.
Under stolen faller det dokumenter, som flere tjenere plukker opp.


Komposisjon og teknikk.
"Gargantua" er et litografi, en teknikk som hovedsaklig bygger på at vann og fett skilles. Bildet tegnes på en kalkstein, som så blir dyppet i vann og trykket på papir.
Både det gylne snitt og perspektiv er brukt i dette bildet. Kjempen er plassert i bakgrunnen, men laget slik at vi allikevel ser hvor stor han er. Han er også mye mer detaljert enn andre figurer som befinner seg på samme plan. I forgrunnen ser vi flere fattige mennesker som står i kø, hvorav køen forsvinner ut av bildet. Dette gir en følelse av at køen aldri tar slutt.


Bildet symboliserer
datidens franske konge og klasseskillet. Det er en satirisk henvisning til hvordan kongen tar til seg folkets eiendeler, i alt for store mengder. Bildet har fått tittelen "Gargantua" etter en gammel historie om en kjempe som har en nærmest umettelig appetitt. Det ser ut som dokumentene som ligger under stolen er kongens avføring, hvorav papirene kan symbolisere kongens rikdom.
Kongen tar altså til seg alt av folkets eiendeler, kun for å ha det for seg selv.


Min tanker
om bildet, er at det er en særdeles velgjort tegning, med gode gråtonevalører som gjør at man ikke savner farger. Med tanke på hvor stor makt kongen i Frankrike hadde på denne tiden, var Honore Daumier en ganske dristig mann som våget å kritisere kongen på denne måten. Selv har jeg veldig sansen for blyantegninger, og sort/hvitt- bilder generelt.

Bildeanalyse: Edvard Munch- Selvportrett ved vinflasken

Dette er ett forsøk på å tolke bildet sett ovenfor:

Denotasjon
I dette selvportrettet av Edvard Munch ser vi kunstneren på en kafé/restaurant. Han sitter ved et bord for seg selv, og vi kan se tre personer i bakgrunnen, hvorav to er i stående posisjon, mens den tredje sitter i et hjørne. På bordet finner vi en vinflaske, en tom tallerken, og et tilsynelatende fylt vinglass.
Lyset kommer inn fra høyre gjennom vinduene. Maleriet er lettere abstrahert og fargebruken enkel.

I og med at Munch på dette bildet har et ganske sorgfullt uttrykk i ansiktet, vil jeg påstå at vinflasken er et symbol på at han vil drikke vekk sine sorger. Det at glasset inneholder vin, tror jeg henviser til at glasset aldri står tomt, han skal drikke så mye han kan. Det at tallerkenen er ren, tenker jeg er fordi han ikke har tid til å spise.
Menneskene i bakgrunnen er vage, man kan se bare en antydning til ansikter, og hos den tredje viser det ikke en gang. Dette kan bety at Munch føler seg veldig distansert til andre mennesker, de er nær ham, men virker allikevel så langt borte. Edvard Munch var en ensom mann da dette bildet malt.


Konnotasjon
Dette selvportrettet virker for meg som et forsøk fra Munch å formidle sin ensomhet til omverdenen.
Munch sitter alene, borte fra andre. Han har glasset fylt, og en vinflaske ved siden, for å drikke bort sine sorger. Munch selv er malt veldig mørk i forhold til omgivelsene sine, som om han er en skygge i en ellers lys hverdag.

Hos meg vekker ikke bildene noen sterke følelser, annet enn at jeg synes synd på den ensomme mannen.

Kontroversiell kunst - Sally Mann

Sally Mann er en amerikansk fotograf, kjent for sin mørke, kontroversielle stil. Hun er mest kjent for bildeserien Immediate Family, hvor hun avbilder barna sine nakne, gjerne med symbolsk betydning.
Sally Mann har også tatt en del landskapsbilder, f.eks.
En annen ting som er verdt å legge merke til ved Mann, er at hun ikke bruker digitale verktøy i det hele tatt, og sier selv at hun ikke er interessert i det, heller.
Hun har blitt kåret til Amerikas beste fotograf av Time Magazine.

Selv synes jeg Sally Mann tar veldig bra bilder. De er dystre og uttrykksfulle, og er alltid veldig estetiske. Selv hennes mest kontroversielle bilder er veldig flotte, på grunn av utførelsen. Det at hun ikke bruker digitale hjelpemidler i det hele tatt, gjør alt enda mer imponerende, og jeg vil tro at det er mye av grunnen til at hun blir kalt Amerikas beste fotograf.

Bildeserien Immediate Family er hovedsaklig grunnen som gjør at Sally Mann kan kalles en kontroversiell kunstner, da det å fremstille barn nakne, ikke er etisk riktig i vårt samfunn. 

Til stor kontrast har hun tatt flere vakre landskapsbilder, bilder som er mørke og mystiske, men på ingen måte kontroversielle. Disse har jeg veldig sansen for.

Her er noen flere smakebiter fra Sally Mann: