torsdag 16. september 2010

Modernismen/funksjonalismen

Den arkitektoniske funskjonalismen var en periode som fant sted 1920- 1940, og arkitektene i denne perioden skapte etter "funksjon over form."  Poenget var å skape bygninger som først og fremst hadde en hensikt, og ble derfor gjerne svært enkle, geometriske (kubeformet) bygg, ofte med store, åpne vinduer. Funksjonalistiske bygg var ofte svært enkle i fargevalget, som f.eks. hvitt, eller ulike gråtoner.

Frank Lloyd Wright
Jeg har valgt bygget Fallingwater av Frank Lloyd Wright.
Fallingwater er blant Wrights mest berømte byggverk, og unikt både på grunn av dets utseende og fordi huset er bygget delvis over en foss, noe som gir det hele en idyllisk atmosfære.
Fallingwater ble etter bestilling bygget for Edgar Kaufman, som en feriebolig.

Husets utseende er preget av horisontale og vertikale linjer, hvorav materialene som er brukt varierer mellom ujevn betong, glatt betong og stål. Både husets ytre og interiør er inspirert av japansk arkitektur, hvor man da spesielt i interiøret finner mange likhetstrekk. Wright har forsøkt å tegne et hus som på en best mulig måte harmoniserer med naturen.

Huset har flere frittstående balkonger, som dessverre viste konstruksjonsproblemer allerede fra begynnelsen. The Western Pennsylviania Conservancy, som overtok FallingWater etter Kaufman- familien, iverksatte derfor en plan for å forhindre at huset forfaller.

Selv mener jeg at funksjonalistisk arkitektur ofte blir litt for enkelt og platt. Da sett bort ifra bygg som Fallingwater, som med sitt orginale utseende fascinerer meg. "Funskjon fremfor form" er ikke helt min filosofi når det gjelder arkitektur, da jeg har er svært begeistret for både gotisk og renessansens arkitektur, og setter pris på estetisk vakre byggverk. Etter min mening er funksjon og form like viktige faktorer innen arkitektur.



torsdag 2. september 2010

Byplanlegging

Ville Contemporaine
Bloggoppgave: Byplanbevegelser
-Le Corbusier
-Townscape
-Pragmatisme
-New Urbanism 
  • Le Corbusier var blant "De fire store" innenfor modernistisk arkitektur, og fokuserte fremfor alt på funksjon. Byplanen "Ville Contemporaine pour trois million inhabitants" var svært systematisk, med et geometrisk veinett. I sentrum av byen, i 183 meter høye skyskrapere, ble service-næringen plassert. Disse var omringet av store grøntområder og mindre boligblokker. Helt i utkanten av byen fant man fabrikker og arbeiderboliger. Poenget var å skape en grønn by med frisk luft, i kontrast til de vanlige, skitne industribyene.
  • Townscape-bevegelsen ville, i motsetning til funksjonalistene, skape organiske og tettbygde byer, som etter sigende skulle ha positiv virkning på det sosiale liv. Townscape var den strake motsetningen til Ville Contemporaine.
  • Pragmatisme innen arkitektur er et begrep brukt om nyskapende og annerledes arkitektur. Ut ifra brukernes ønsker skal det skapes noe nytt ut av en allerede eksisterende struktur. WiMBY! er et eksempel på pragmatisme. Prosjektet bryter med tidligere arkitektur, med utradisjonelle former og farger, dvs. den rosa gangbroen, det ugjevne plankeoppsettet, utformingen på inngangen. Hovedinngangen er tydelig inspirert av naturen.
  • "New Urbanism". I "New Urbanism" legges det vekt på tradisjoner, harmoni, estetiske idealer og å skape ett ensartet miljø. Ved å bygge boliger og butikker tett mot en annen, skal byen bli miljøvennlig, praktisk og hyggelig. Celebration, Florida, er et perfekt eksempel på "New urbanism". Byen er bygget av Disney-konsernet, og innbyggerne er stort sett hvite, heterofile og veltilpassede.
Å planlegge en by.
Når en skal lage en byplan, er det visse faktorer en må ta hensyn til. Selvsagt skal byen være utformet med tanke på menneskene som skal bo der. Det er også viktig å ha kunnskap om beliggenhet og omgivelser. Byens utseende må en også ha i tankene. 
Etter min mening, bør utformingen være organisk, etter Townscape-prinsipper, men gjerne la bebyggelsen dannes oppover en fjellside, for et mer estetisk preg. 
Service-næringer bør ligge sentralt i forhold til bebyggelsen, hvorav industriområder bør holdes borte fra bebyggelsen. Store grøntområder og parker bør prege bybildet, og gatene bør være okkupert av trær.