Sandnes By

Sandnes regner seg selv som nasjonens fremtidsby, noe som er meget mulig om man ser på kommunens visjoner. Det gjenstår bare å realisere disse visjonene.
Om man ser på byen i dag, er den etter min mening en ganske fargeløs og kjedelig by. Det er få møteplasser, og sentrum er ikke spesielt innholdsrikt.
Da jeg ikke er født og oppvokst i Sandnes, og ellers tilbringer svært lite tid i selve byen, er dette en oppgave jeg har vanskelig for å engasjere meg i. Allikevel har jeg kommet fram til at det viktigste for Sandnes akkurat nå, ville være å lage flere grøntområder nær sentrum, prøve å få et bilfritt sentrum, og flere  åpne møteplasser.

Sandveparken er Sandnes eneste ordentlige grøntområde, og er en ganske fin park. Problemet er at den ligger i utkanten av byen, og Sandnes kunne definitivt trengt en mer sentral park, da nødvendigvis ikke så stor som Sandveparken. Ruten har da et utviklingspotensiale, som en stor, åpen plass, til å bli enten en park, eller en møteplass/torg.

Snøhetta har lagt en idé til Sandnes by som jeg fant ganske interessant, og skiller seg ut fra andre forslag med stadionen midt i sjøen:

Idéen er spennende, men det er diskutabelt hvorvidt dette kan fullføres.

Universell utforming

Universell utforming er et begrep innen design og arkitektur, og innebærer at et bygg eller område skal være tilgjengelig for alle, spesielt med tanke dem som har nedsatt funksjonsevne.
Vågen vidergående skole har flere eksempler på hva universell utforming innebærer:

Teleslynge for hørselshemmede.

Heishøytaler for svaksynte.

Rullestoltilpassede dører.

Hvite linjer som hjelper svaksynte å navigere i korridorene.

De hvite prikkene henviser til klasserom og kontorer,

Romnummer finnes også i blindeskrift.

Døråpner.

Heis for dem som sliter med trappene.

Nuart Stavanger 2010

Nuart har, etter 2001, blitt en årlig begivenhet i Stavanger, og foregår i løpet av september. Festivalen har som mål å bedre forholdet til street art. Under festivaltiden har en rekke kjente street art- kunstnere blitt invitert til Stavanger for å prege bybildet med sin signatur. En av dem var Roa, som jeg skal presentere mer lenger nede i bloggen.



Street art
Street art er en kunstform som utføres i det ytre byrommet. Kunstformen finnes i flere varianter, b.l.a. sjablonger, plakater, klistermerker og graffiti. Store verk blir kalt Pieces.
Typisk for street art er at kunstneren ofte har et underliggende budskap, ofte politiske og kritiske mot samfunnet (ett eksempel på dette er britiske Banksy). Målet er å nå ut til den alminnelige borger, samt provosere det høyere hold. Derfor er street art vanlig å finne på ulovlige steder, noe som også gjør at kunsten ofte regnes som hærverk av kommunen, da i tillegg til de store mengdene dårlig utførte tagger som preger veggene.

Street art er, dersom det er godt utført, noe som krydrer et ellers gjerne platt bybilde. Desverre er begrepet misbrukt i den grad at dårlig utførte tagger havner i samme kategori.

Logan Hicks veggmaleri, som er å finne utenfor Steen&Strøm storsenter/Stavanger. Desverre skal denne piecen kansje males over.

Roa

Roa er en street artist fra Belgia, og har lagt fra seg sin signatur i bl.a. Paris, Warsawa, og nå nylig Stavanger. Roa lager store, svært naturtro avbildninger av dyr i svart-hvitt. Jeg har lagt merke til at dyrene ofte er døde, noen ganger hengt, og det er noen dyr som går igjen, bl.a. storker, rotter og en rekke andre gnagere. Dette gjør at flere av verkene hans er ganske makabre, noe som appellerer til meg.

Roas bidrag til Nuart-festivalen er ett 35 meter langt kunstverk, og er etter sigende hans mest komplekse og detaljerte verk så langt. Piecet inneholder de feste kjennetegnene hans, hvorav man kan se i alt syv storker (fem hengte), og flere døde rotter, kaniner og ekorn. Selv får jeg relasjoner til oljekatastrofen i Mexico-gulfen når jeg ser dette verket, mye da på grunn på grunn av fargen og de skabbete dyrene. 

Modernismen/funksjonalismen

Den arkitektoniske funskjonalismen var en periode som fant sted 1920- 1940, og arkitektene i denne perioden skapte etter "funksjon over form."  Poenget var å skape bygninger som først og fremst hadde en hensikt, og ble derfor gjerne svært enkle, geometriske (kubeformet) bygg, ofte med store, åpne vinduer. Funksjonalistiske bygg var ofte svært enkle i fargevalget, som f.eks. hvitt, eller ulike gråtoner.

Frank Lloyd Wright

Jeg har valgt bygget Fallingwater av Frank Lloyd Wright.
Fallingwater er blant Wrights mest berømte byggverk, og unikt både på grunn av dets utseende og fordi huset er bygget delvis over en foss, noe som gir det hele en idyllisk atmosfære.
Fallingwater ble etter bestilling bygget for Edgar Kaufman, som en feriebolig.

Husets utseende er preget av horisontale og vertikale linjer, hvorav materialene som er brukt varierer mellom ujevn betong, glatt betong og stål. Både husets ytre og interiør er inspirert av japansk arkitektur, hvor man da spesielt i interiøret finner mange likhetstrekk. Wright har forsøkt å tegne et hus som på en best mulig måte harmoniserer med naturen.

Huset har flere frittstående balkonger, som dessverre viste konstruksjonsproblemer allerede fra begynnelsen. The Western Pennsylviania Conservancy, som overtok FallingWater etter Kaufman- familien, iverksatte derfor en plan for å forhindre at huset forfaller.

Selv mener jeg at funksjonalistisk arkitektur ofte blir litt for enkelt og platt. Da sett bort ifra bygg som Fallingwater, som med sitt orginale utseende fascinerer meg. "Funskjon fremfor form" er ikke helt min filosofi når det gjelder arkitektur, da jeg har er svært begeistret for både gotisk og renessansens arkitektur, og setter pris på estetisk vakre byggverk. Etter min mening er funksjon og form like viktige faktorer innen arkitektur.

Byplanlegging

Ville Contemporaine

Bloggoppgave: Byplanbevegelser
-Le Corbusier
-Townscape
-Pragmatisme
-New Urbanism 

• Le Corbusier var blant "De fire store" innenfor modernistisk arkitektur, og fokuserte fremfor alt på funksjon. Byplanen "Ville Contemporaine pour trois million inhabitants" var svært systematisk, med et geometrisk veinett. I sentrum av byen, i 183 meter høye skyskrapere, ble service-næringen plassert. Disse var omringet av store grøntområder og mindre boligblokker. Helt i utkanten av byen fant man fabrikker og arbeiderboliger. Poenget var å skape en grønn by med frisk luft, i kontrast til de vanlige, skitne industribyene.

• Townscape-bevegelsen ville, i motsetning til funksjonalistene, skape organiske og tettbygde byer, som etter sigende skulle ha positiv virkning på det sosiale liv. Townscape var den strake motsetningen til Ville Contemporaine.

• Pragmatisme innen arkitektur er et begrep brukt om nyskapende og annerledes arkitektur. Ut ifra brukernes ønsker skal det skapes noe nytt ut av en allerede eksisterende struktur. WiMBY! er et eksempel på pragmatisme. Prosjektet bryter med tidligere arkitektur, med utradisjonelle former og farger, dvs. den rosa gangbroen, det ugjevne plankeoppsettet, utformingen på inngangen. Hovedinngangen er tydelig inspirert av naturen.

• "New Urbanism". I "New Urbanism" legges det vekt på tradisjoner, harmoni, estetiske idealer og å skape ett ensartet miljø. Ved å bygge boliger og butikker tett mot en annen, skal byen bli miljøvennlig, praktisk og hyggelig. Celebration, Florida, er et perfekt eksempel på "New urbanism". Byen er bygget av Disney-konsernet, og innbyggerne er stort sett hvite, heterofile og veltilpassede.

Å planlegge en by.

Når en skal lage en byplan, er det visse faktorer en må ta hensyn til. Selvsagt skal byen være utformet med tanke på menneskene som skal bo der. Det er også viktig å ha kunnskap om beliggenhet og omgivelser. Byens utseende må en også ha i tankene. 

Etter min mening, bør utformingen være organisk, etter Townscape-prinsipper, men gjerne la bebyggelsen dannes oppover en fjellside, for et mer estetisk preg. 

Service-næringer bør ligge sentralt i forhold til bebyggelsen, hvorav industriområder bør holdes borte fra bebyggelsen. Store grøntområder og parker bør prege bybildet, og gatene bør være okkupert av trær.